bokmålsordboka
geist
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘ånd’; jamfør begeistre
Kunstnerisk inspirasjon
Geisten kom over henne
En vins buké
geistlighet
SUBSTANTIV
Presteviede innenfor et trossamfunn; presteskap
geistlig
ADJEKTIV
Fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’
Som gjelder trossamfunn eller presteskap
Brukt som substantiv: presteviet person
nynorskordboka
geistleg
ADJEKTIV
Av lågtysk eller tysk Geist ‘ånd’
Som gjeld trussamfunn eller presteskap
Brukt som substantiv: prestevigd person