wordify
bokmålsordboka
geisha
SUBSTANTIV
Av japansk gei ‘kunst’ og sha ‘menneske’
Profesjonell japansk selskapsdame som underholder med sang, dans og musikk i tehus eller restauranter
geist
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘ånd’; jamfør begeistre
Kunstnerisk inspirasjon
Geisten kom over henne
En vins buké
geistlighet
SUBSTANTIV
Presteviede innenfor et trossamfunn; presteskap
geistlig
ADJEKTIV
Fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’
Som gjelder trossamfunn eller presteskap
Brukt som substantiv: presteviet person
nynorskordboka
geis
SUBSTANTIV
Av geise
Sterk lukt; eim
ølgeis
oppstøyt, gurp
geisha
SUBSTANTIV
Av japansk gei ‘kunst’ og sha ‘menneske’
Japansk selskapsdame som underheld med song, dans og musikk i tehus eller restaurantar
geisle
SUBSTANTIV
Norrønt geisli
(lys)stråle; jamfør solgeisle
geisledans
SUBSTANTIV
(lys)strålar i stadig skifting