bokmålsordboka
geipete, geipet
ADJEKTIV
Som liker å geipe; flåsete
geip
SUBSTANTIV
Det å geipe; sur mine
Sette opp en geip
Dra på geipen
Henge med geipen
Være sur eller skulle til å gråte
geipe
VERB
Norrønt geipa ‘prate, slarve’
Furte, gråte
Gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming
Geipe etter en
Geipe til noe
nynorskordboka
geipete
ADJEKTIV