wordify
bokmålsordboka
gardin
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra middelalderlatin cortina
Forheng framfor vindu
Trekke for gardinene
Trekke fra gardinene
Sitte bak nedrullede gardiner
gardinbrett
SUBSTANTIV
brett over vindu til å feste gardiner på
gardinpreken
SUBSTANTIV
Opprinnelig betydning: ‘skjennepreken som en kone holder for mannen sin (bak sengegardinene)'
skjennepreken
Han holdt gardinprekener for moren sin
Det kom en gardinpreken fra EU
gardinstang
SUBSTANTIV
Stang over vindu til å feste gardiner på
nynorskordboka
gardin
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå mellomalderlatin cortina
Forheng framfor vindauge
Dra for gardinene
Dra frå gardinene
Sitje inne bak nedrulla gardiner
gardinbrett
SUBSTANTIV
brett over vindauge til å feste gardiner på
gardinpreike
SUBSTANTIV
Opphavleg tyding: ‘skjennepreike som ei kone held for mannen (bak sengegardina)'
skjennepreike
Få ei gardinpreike
Statsråden heldt ei ny gardinpreike
gardinsnor
SUBSTANTIV
Snor til å dra rullegardin eller fortrekksgardin med