bokmålsordboka
garant
SUBSTANTIV
Av fransk garer ‘ta i vare’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som vare
Person eller institusjon som garantere noe; garantist
En garant for fred og sikkerhet
garanti
SUBSTANTIV
Det å garantere, gå god for, forsikre om; visshet
Vi har ingen garanti mot at slikt kan skje
Det å stille økonomisk sikkerhet
Full garanti
Gi garanti for lånet
Tidsbegrenset forpliktelse som selger har til å erstatte eller reparere en vare ved feil eller mangel
Uret har to års garanti
garantiansvar
SUBSTANTIV
Ansvar ved lånegaranti
garantiforsikring
SUBSTANTIV
Forsikring mot tap ved underslag, bedrageri eller lignende
nynorskordboka
garant
SUBSTANTIV
Av fransk garer ‘ta i vare’, opphavleg germansk; same opphav som vare
Person eller institusjon som garantere noko; garantist
Stå som garant for planen
Ein garant for vekst og utvikling
garanti
SUBSTANTIV
Det å garantere, gå god for, forsikre om; visse
Krevje garanti for at noko skal bli gjort
Det å stille økonomisk tryggleik
Gje garanti for lånet
Stille garanti for drifta
Tidsavgrensa forplikting som ein seljar har til å erstatte eller reparere ei vare ved feil eller mangel
Uret har to års garanti
garantiansvar
SUBSTANTIV
Ansvar ved lånegaranti
garantiforsikring
SUBSTANTIV
Forsikring mot tap ved underslag eller svik