wordify
bokmålsordboka
galge
SUBSTANTIV
Norr. galgi, opprinnelig ‘gren, stang’
Innretning til å henge dødsdømte i
Bli dømt til galgen
Dingle i galgen
Innretning som ligner galge for eksempel til å heise noe opp etter eller henge noe på
Livbåtene på de aktre galgene
galgebakke
SUBSTANTIV
Sted for henrettelse med galge
galgenfrist
SUBSTANTIV
Fra ty. , opprinnelig ‘kortvarig utsettelse av henrettelse’
Kortere utsettelse av noe ubehagelig og uunngåelig; absolutt siste frist
Styret har gitt ham en galgenfrist på ett år til å finne nye investeringer
galgenfugl
SUBSTANTIV
Fra tysk opprinnelig ‘person som sannsynligvis vil ende i galgen’
galning, gærning
nynorskordboka
galge
SUBSTANTIV
Norr. galgi, opph ‘grein, stong’
Stillasforma innretning til å avrette folk i med henging
Dømme nokon til galgen
Stillasforma innretning som liknar galge til dømes til å heise noko opp etter el hengje noko på
Livbåtane på dei aktre galgane
galgebakke
SUBSTANTIV
Stad for avretting med galge
galgenfrist
SUBSTANTIV
Frå ty. , opph ‘kortvarig utsetjing av avretting’
Kortare og nyttelaus utsetjing av noko leitt og uunngåeleg; absolutt siste frist
Dette utspelet er berre ein galgenfrist
galgenfugl
SUBSTANTIV
Frå tysk opphavleg ‘person som sannsynlegvis vil ende i galgen’
skjemtegauk, galning