wordify
bokmålsordboka
galant
ADJEKTIV
Fra fr.; besl med galla
Høflig, høvisk, elegant, ubesværet, verdensvant
En galant mann
Galant eventyr
Elskovseventyr
Brukt som adverb
Han tilbyr henne galant armen før de setter seg inn i bilen
Dette problemet velger avisen galant å se bort fra
flott, nett, god, praktisk
Prisen for forsikring på de galante bilene er ganske høy
Galante klær
Galante folk
galanteri
SUBSTANTIV
ridderlighet, høflighet
galanterivare
SUBSTANTIV
Særlig i flertall: små luksusting, pynt
galant eventyr
Elskovseventyr; Se: galant
nynorskordboka
galant
ADJEKTIV
Frå fr.; smh med galla
Høfleg, høvisk, elegant, verdsvan
Vere galant mot damene
Brukt som adverb
Det tilbodet hoppa eg galant over
flott; nett; god, praktisk
Galante klede
galanteri
SUBSTANTIV
Det å vere galant høvisk og smigrande framferd
galanterivare
SUBSTANTIV
I fleirtal: små luksusting, pynt