wordify
bokmålsordboka
flott
SUBSTANTIV
Norrønt flot; trolig beslektet med flyte
Flat og jevn mark; skogløs flate
flott
SUBSTANTIV
Norrønt flot; beslektet med flyte
Det å flyte
På flott
Om fartøy eller lignende: flytende
Ikke på grunn
Noe som flyter, særlig flytholt
flott
ADJEKTIV
Fra lavtysk, nederlandsk vlot ‘svømmende’
Som flyter fritt; flytende
Få skipet flott
flott
ADJEKTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som flott
Som ser svært fin ut; vakker, elegant, praktfull
En flott figur
Flotte byggverk
Brukt som adverb
Kle seg flott
Det gikk flott
overdådig, luksuriøs
Ha flott vaner
Brukt som adverb
Leve flott
Med gode resultater eller prestasjoner; som er bra eller vellykket; utmerket, utmerka
En flott prestasjon
Et flott arrangement
Han har en flott sangstemme
Brukt som adverb
De spilte flott under hele konserten
nynorskordboka
flott
SUBSTANTIV
Norrønt flot; truleg samanheng med flyte eller flot
Flat og jamn mark; skoglaus flate
flott
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Som ser svært fin ut; vakker, elegant, praktfull
Eit flott hus
Flott natur
Brukt som adverb
Ta seg flott ut
overdådig, luksuriøs
Ha flotte vanar
Brukt som adverb
Leve flott
Med gode resultat eller prestasjonar; som er bra eller vellykka; framifrå, glimrande
Ein flott eksamen
Det vart ein flott sommar
Brukt som adverb
Greie noko flott
flot, flòt, flott
ADJEKTIV
Frå lågtysk; samanheng med flyte
Ikkje på grunn; flytande
Båten er flot
Få skipet flott
flottenheimer
SUBSTANTIV
Frå tysk; truleg etter pappenheimar
Person som lever flott flottenfeiar, flottas