wordify
bokmålsordboka
gag, gagg
SUBSTANTIV
Fra engelsk opprinnelig ‘knebel’
Improvisert, komisk påfunn eller effekt i film, revy eller lignende
gagn
SUBSTANTIV
Norr. gagn; besl med gogn
nytte, hjelp
Ha gagn av
Være til gagn
Gjøre mer skade enn gagn
Til gagns
Grundig, fullt ut
gagne
VERB
Norr. gagna
Være til gagn; nytte, hjelpe
Det gagner ikke saken
nynorskordboka
gag, gagg
SUBSTANTIV
Frå eng. opphavleg ‘oppdikta soge, påfunn’
Overraskande, komisk innslag el påfunn i film, revy eller liknande
Ein film full av gagar
gag
ADJEKTIV
Norrønt gag- i samansetningar; samanheng med gane
Som står bøygd attover; bakoverbøygd, krum
Gag hals
Gag ljå
Gag vinkel
Vinkel mellom 90 og 180°, stump vinkel
kåt, kipen; munter
gaglereip
SUBSTANTIV
gåsetrekk