wordify
bokmålsordboka
gaffel
SUBSTANTIV
Fra l.ty.; trolig besl med gap
Redskap med skaft og to el flere spisse grener, brukt til å spise el lesse med
Kniv, skje og gaffel
Som etterledd i ord som:
høygaffel
Innretning som ligner på en gaffel til å holde eller feste noe med
Gaffelen på en sykkel
Som etterledd i ord som:
stemmegaffel, åregaffel
rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
I sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
Skrive regning med gaffel
Ta grovt betalt
Dette firmaet skriver regninger med gaffel
På gaffelen
Innenfor rekkevidde
Ha seieren på gaffelen
gaffelbit
SUBSTANTIV
Fra svensk
Hermetisk, krydret sild i små stykker
Egg og gaffelbiter
gaffelseil, gaffelsegl
SUBSTANTIV
Firkantet seil der den øvre kanten strekkes langs en gaffel
gaffelgrening, gaffelgreining
SUBSTANTIV
I botanikk: type forgrening der en spire deler seg i to likeverdige skudd; dikotomi
nynorskordboka
gaffel
SUBSTANTIV
Frå l.ty.; truleg smh med gap
Reiskap med eit skaft som endar i to el fleire spisse greiner el tindar, brukt til å ete med el lesse med
Ete med kniv og gaffel
Lesse høyet med gaffel
Som etterledd i ord som:
høygaffel, påleggsgaffel
Innretning som liknar på gaffel til å halde el feste noko med
Gaffelen på ein sykkel
rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelsegl
I sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes
Skrive rekning med gaffel
Ta grovt betalt
Advokaten har skrive rekning med gaffel
På gaffelen
Innanfor rekkjevidd
Vi hadde sigeren på gaffelen
gaffelantilope
SUBSTANTIV
Drøvtyggjar(slekt) som står antilopene nær og har gaffelgreina horn; Antilocapra
gaffelbit
SUBSTANTIV
Hermetisk, krydra sild i små bitar
Egg og gaffelbitar
gaffelfokk, gaffelfokke
SUBSTANTIV
Gaffelsegl på fokkemast