dikotomi | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av gresk dikha ‘i to deler’ og tomos ‘snitt’

I filosofi: oppdeling i to grupper som vanligvis utelukker hverandre; begreper som gjensidig utelukker hverandre

Dikotomien ‘sann – falsk’

I botanikk: gaffelgrening

dikotomisk

ADJEKTIV

Som er delt i to; som utgjør en dikotomi

nynorskordboka

dikotomi

SUBSTANTIV

Av gresk dikha ‘i to delar’ og tomes ‘snitt’

I filosofi: oppdeling i to grupper som vanlegvis strir mot kvarandre; todeling; omgrepsmotsetning

Dikotomien ‘sann – falsk’

I botanikk: gaffelgreining

dikotomisk

ADJEKTIV

Som er delt i to; som dannar ein dikotomi