bokmålsordboka
foresette
VERB
Etter lavtysk egentlig ‘sette foran’; av fore-
foresatt
ADJEKTIV
Av foresette med foreldet betydning ‘ansette som leder’
Som har myndighet over eller ansvar for noen
Brukt som substantiv
Elevenes foresatte
Foreldre eller andre foresatte
nynorskordboka
føresetje, føresette
VERB
anta, gå ut frå, antake
Eg føreset at de kjenner til dette
Vere avhengig av
Dette føreset ei viss innsikt i lova
føresjå
VERB
forstå eller skjøne på førehand
Denne krisa kunne ingen føresjå
Kven føresåg at dette kunne skje!
føresett
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av setje
Plassert framfor
Substantiv kan ha eit eller fleire føresette adjektiv
Som er sett til verje eller styring over nokon
Brukt som substantiv
Foreldre eller andre føresette
Lyde dei føresette