bokmålsordboka
furt
SUBSTANTIV
Norrønt furtr
furten person
furte
VERB
surmule, vise seg fornærmet
Det er ikke noe å furte for
furten
ADJEKTIV
Som lett furter
En furten unge
fure
VERB
Danne furer; jamfør fure
nynorskordboka
furt
SUBSTANTIV
Norrønt furtr
(ri med) furting
Furten er over
Furten person
Erten og furten går dårleg i hop
furteguri
SUBSTANTIV
Ei som er furten
furtekrok
SUBSTANTIV
Furten person
furte
VERB
Vise seg fornærma; vere sur og lei seg; surmule
Sitje og furte