wordify
bokmålsordboka
funn
SUBSTANTIV
Norrønt fundr m; beslektet med finne
Det å finne, noe som blir funnet
Funn av olje
Arkeologiske funn
Gjøre store funn
Verdifull person; viktig oppdagelse
Han er et funn for laget, firmaet
Det var litt av et funn!
funnsted
SUBSTANTIV
Finnested
nynorskordboka
funn
SUBSTANTIV
Norrønt fundr m; samanheng med finne
Det å finne noko; noko som blir funne
Arkeologisk(e), botanisk(e) funn
Gjere eit funn
Gjere store funn (av gass)
Som etterledd i:
fortidsfunn, oljefunn, runefunn
(nyoppdaga) verdfull ting eller person
Boka er eit funn for fotografar
Ho er eit funn for bedrifta
funnebarn
SUBSTANTIV
hittebarn
funnegods
SUBSTANTIV
hittegods
funnplass
SUBSTANTIV