wordify
bokmålsordboka
hittegods
SUBSTANTIV
Mistet gods, gjenstand som andre har funnet
hittegodskontor
SUBSTANTIV
Offentlig kontor som oppbevarer og utleverer gjenstander noen har glemt eller mistet
Politiets hittegodskontor
hittegodsauksjon
SUBSTANTIV
auksjon over hittegods
hittegodsavdeling
SUBSTANTIV
Offentlig kontor som oppbevarer og utleverer gjenstander noen har glemt eller mistet
nynorskordboka
hittegods
SUBSTANTIV
Gods som har kome bort frå innehavaren utan hans vilje og som nokon har funne og teke vare på
hittegodskontor
SUBSTANTIV
Offentleg kontor som tek vare på og leverer ut gjenstandar nokon har gløymt eller mista
Politiets hittegodskontor
hittegodsauksjon
SUBSTANTIV
auksjon over hittegods
hittegodsavdeling
SUBSTANTIV
Offentleg kontor som tek vare på og leverer ut gjenstandar nokon har gløymt eller mista