bokmålsordboka
fulltallig
ADJEKTIV
Etter tysk; av tall
Med fastsatt tall eller mengde
En fulltallig forsamling, klasse
Som adverb:
Møte opp fulltallig
nynorskordboka
fulltalig
ADJEKTIV
Som har (fått) fastsett tal eller mengd
Møtet er fulltalig
No er vi fulltalige
Møte opp fulltalig