wordify
bokmålsordboka
fullmektig
SUBSTANTIV
Substantivisk av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’
Person som har fullmakt
Funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
Dommerfullmektig
nynorskordboka
fullmekt
SUBSTANTIV
fullmektig
fullmektig
SUBSTANTIV
Av fullmakt
fullmaktshavar; representant
Funksjonær i offentleg eller privat teneste