wordify
bokmålsordboka
frise
SUBSTANTIV
Fra fransk; beslektet med frisere
Vannrett felt eller list med ornamenter på vegg, alter eller lignende
friser
SUBSTANTIV
Norrønt flertall frísir
Person fra det nederlandske distriktet Friesland eller fra de tyske områdene Øst-Friesland og Nord-Friesland
Om eldre forhold: person av en germansk folkestamme som bodde ved Nordsjøen
friserdame
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for kvinnelig frisør
frisersalong
SUBSTANTIV
Lokale der en eller flere frisører driver virksomheten sin; frisørsalong; jamfør salong
nynorskordboka
frise
SUBSTANTIV
Frå fransk; samanheng med frisere
Vassrett felt eller list prydd med ornament på vegg, altar eller liknande
friserdame
SUBSTANTIV
Eldre nemning for kvinneleg frisør
frisersalong
SUBSTANTIV
Lokale der ein eller fleire frisørar driv verksemda si; frisørsalong; jamfør salong
frisere
VERB
Frå fransk ‘krølle, kruse’
Klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
Frisere håret
Frisere nokon
Frisere seg
Klippe og forme vegetasjon
Frisere hekken
I overført tyding: finpusse, forbetre, polere
Frisere ei tekst
Brukt som adjektiv
Eit frisert debattinnlegg