wordify
bokmålsordboka
friser
SUBSTANTIV
Norrønt flertall frísir
Person fra det nederlandske distriktet Friesland eller fra de tyske områdene Øst-Friesland og Nord-Friesland
Om eldre forhold: person av en germansk folkestamme som bodde ved Nordsjøen
friserdame
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for kvinnelig frisør
frisersalong
SUBSTANTIV
Lokale der en eller flere frisører driver virksomheten sin; frisørsalong; jamfør salong
frisere
VERB
Av fransk friser ‘krølle, kruse’
Klippe, ordne og stelle hår, skjegg og lignende
Frisere håret
Sminke og frisere bruden
Klippe og forme vegetasjon
Frisere en busk
I overført betydning: finpusse, forbedre, polere
Frisere et debattinnlegg
Brukt som adjektiv
En frisert fjernsynsversjon
Bildet er altfor frisert
nynorskordboka
frisar
SUBSTANTIV
Norrønt fleirtal frísir
Person frå det nederlandske distriktet Friesland eller frå dei tyske områda Aust-Friesland og Nord-Friesland
Om eldre forhold: person av germansk folkestamme som budde ved Nordsjøen