bokmålsordboka
frihet
SUBSTANTIV
Fra l.ty.; av fri
Det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
Ha sin fulle frihet
Frihet under ansvar
Dikterisk frihet
Ha frihet til å ytre seg
Ta seg friheter / ta seg den frihet
Tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre
Være for dristig
Landet tok seg friheter i handelspolitikken
Jeg tar meg den frihet å komme med et forslag
Som etterledd i ord som:
Kjempe for landets frihet
De gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
Det å ikke være i fangenskap; anledning til å ferdes fritt
Et liv i frihet
I ti år arbeidet hun for sin manns frihet
Det å være uten; det å slippe
Frihet fra tortur
Frihet fra konvensjoner
frihetsberøvelse
SUBSTANTIV
Det å frata noen friheten ved (ulovlig) tvang eller som straff for lovbrudd
Være siktet for ulovlig frihetsberøvelse
frihetsbrev
SUBSTANTIV
Dokument som fastslår frihet for et land
frihetsdag
SUBSTANTIV
Minnedag for oppnådd frihet for et land; nasjonaldag
nynorskordboka
fridom
SUBSTANTIV
Det å ha rett og høve til å gjere, seie og tenkje som ein ynskjer, utan band, restriksjonar eller tvang
Ha fridom til å velje
Fridom under ansvar
Striden for politisk fridom
Fridom til å røyste
Demokratiet er ein heilskap av fridomar og rettar
Som etterledd i ord som:
Folket mista fridomen sin
Landet fekk att fridomen sin
Det å ikkje vere i fangenskap; høve til å ferdast fritt
Eit liv i fridom
Det å vere utan; det å sleppe
Fridom frå naud
Fridom frå skulegang
fridomsbrev
SUBSTANTIV
Dokument som slår fast fridom for eit land
fridomsdag
SUBSTANTIV
Minnedag for oppnådd fridom for eit land; nasjonaldag
Fridomsdagen 17. mai
fridomshelt
SUBSTANTIV
Helt frå ein fridomskamp