wordify
bokmålsordboka
fremmedgjøre
VERB
Etter tysk entfremden, verfremden
Gjøre fremmed; ta fra noen den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen; jamfør fremmedgjort og fremmedgjøring
Et samfunn som støter ut og fremmedgjør unge mennesker
fremmedgjørelse
SUBSTANTIV
fremmedgjøring
Fremmedgjørelsen og maktesløsheten overfor offentlige etater
nynorskordboka
framandgjere
VERB
Etter tysk entfremden, verfremden
Gjere framand; ta frå nokon det kjenslemessige bandet til viktige tilhøve i tilværet; jamfør framandgjord og framandgjering
Den teknologiske krigføringa framandgjer