wordify
bokmålsordboka
fremmedgjort
ADJEKTIV
Ha mistet den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen; jamfør fremmedgjøre og fremmedgjøring
fremmedgjorthet
SUBSTANTIV
Det å være fremmedgjort
fremmedgjøre
VERB
Etter tysk entfremden, verfremden
Gjøre fremmed; ta fra noen den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen; jamfør fremmedgjort og fremmedgjøring
Et samfunn som støter ut og fremmedgjør unge mennesker
nynorskordboka
framandgjere
VERB
Etter tysk entfremden, verfremden
Gjere framand; ta frå nokon det kjenslemessige bandet til viktige tilhøve i tilværet; jamfør framandgjord og framandgjering
Den teknologiske krigføringa framandgjer
framandgjord
ADJEKTIV
Ha tapt det kjenslemessige bandet til viktige tilhøve i tilværet; jamfør framandgjere og framandgjering