bokmålsordboka
frammarsj, fremmarsj
SUBSTANTIV
Det å rykke fram
Troppenes frammarsj
Bevegelsen er i rask frammarsj
nynorskordboka
fremjar, fremmar
SUBSTANTIV
Noko eller nokon som fremje noko
Musea er fremjarar av kunnskap
fremje, fremme
VERB
Norrønt fremja; av fram
Hjelpe fram, stimulere; skunde på, auke
Dette fremjar saka
Fremje interessa for noko
Fremje salet
Brukt som adjektiv
Verke fremjande for fysisk aktivitet
Setje fram til handsaming; leggje fram; ta opp, reise
Dei fremja saka for Stortinget
Fremje ei sak for retten
Setje i verk, utføre, gjennomføre
Fremje ny takst