bokmålsordboka
franker
SUBSTANTIV
Norrønt flertall frankar ‘franskmenn’
Person av germanske stammer som bodde utenfor Romerrikets grenser, og som erobret Frankrike på 500-tallet
frankeringsmaskin
SUBSTANTIV
Maskin som trykker portoverdi på postsending istedenfor at det blir brukt frimerke
frankerkonge
SUBSTANTIV
Konge over franker
frankerhær
SUBSTANTIV
hær av franker
nynorskordboka
frankeringsmaskin
SUBSTANTIV
Maskin som trykkjer portoverdi på postsending i staden for at det blir brukt frimerke
frankere
VERB
Frå italiensk samanheng med franko
Betale porto for, setje frimerke på
Brevet er frankert