wordify
bokmålsordboka
frank
ADJEKTIV
Fra fransk ‘fri’
franker
SUBSTANTIV
Norrønt flertall frankar ‘franskmenn’
Person av germanske stammer som bodde utenfor Romerrikets grenser, og som erobret Frankrike på 500-tallet
frankeringsmaskin
SUBSTANTIV
Maskin som trykker portoverdi på postsending istedenfor at det blir brukt frimerke
franko
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som franko
Beløp som porto utgjør
nynorskordboka
frank
ADJEKTIV
Frå fransk ‘fri’
frankar
SUBSTANTIV
Norrønt fleirtal frankar ‘franskmenn’
Person av germansk stamme som la under seg Frankrike på 500-talet
frankarhær
SUBSTANTIV
hær av frankar
frankarkonge
SUBSTANTIV
Konge over frankar