bokmålsordboka
forviten
ADJEKTIV
Norrønt forvitinn
Huset var omringet av forvitne journalister
En forviten guttunge
nynorskordboka
forvite
VERB
forvitenskap
SUBSTANTIV
Det å vere forviten; interesse, vitehug
Spørje av forvitenskap
forviten
ADJEKTIV
Norrønt forvitinn
vitekjær, interessert, vetekjær
Han var forviten på kva dei hadde sagt
Dei var ikkje lite forvitne etter å få greie på det
forvite seg
Vere (veldig) nysgjerrig
Folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Sjå: forvite