wordify
bokmålsordboka
nysgjerrig
ADJEKTIV
Lavtysk nisgirig, tysk neugierig
Som er ivrig etter å få vite ting (om andre), etter å få høre nytt, nyfiken, vitebegjærlig, skuelysten
Han er nysgjerrig på alt nytt
Et nysgjerrig blikk
Vi er nysgjerrige etter å høre hvordan det gikk
Du gjør meg nysgjerrig
nysgjerrighet
SUBSTANTIV
nysgjerrigper
SUBSTANTIV
Av Per
Nysgjerrig person
nynorskordboka
nysgjerrig
ADJEKTIV
Lågtysk nisgirig, jamfør tysk neugierig; genitiv av ny
nyfiken
Du gjer meg nysgjerrig
Vere nysgjerrig etter å (få) høyre, få vite noko
Eit nysgjerrig blikk
nysgjerrigper
SUBSTANTIV
Av mannsnamnet Per
Skjemtande eller nedsetjande: nysgjerrig person
nysgjerrigheit
SUBSTANTIV
nyfikne, forvitenskap