wordify
bokmålsordboka
forventning
SUBSTANTIV
Det å vente spent på noe
Være full av forventning
Han holdt pusten i spent forventning
Det som er forventet eller planlagt; forventet utvikling; utsikt
Dette går over all forventning
Hun har store forventninger til prosjektet
Forventningene våre ble ikke oppfylt
forventningsfull
ADJEKTIV
Full av forventning; spent
En forventningsfull stillhet
Han viste seg fram foran et forventingsfullt hjemmepublikum
Brukt som adverb
Han sperrer øynene forventningsfullt opp
nynorskordboka
forventing, forventning
SUBSTANTIV
Det å vente spent på noko
Vere full av forventing
Han var sitrande av forventing
Det som er venta eller planlagd; forventa utvikling; utsikt
Dette går over all forventing
Produktet svarte ikkje til forventingane
Eg har store forventingar til deg
forventingsfull, forventningsfull
ADJEKTIV
Full av forventing spent
Forventingsfull stemning
Dei var forventingsfulle til konserten
Brukt som adverb:
Dei ser seg forventingsfullt rundt