wordify
bokmålsordboka
forvent
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forvenne
bortskjemt, kresen
En forvent unge
forventning
SUBSTANTIV
Det å vente spent på noe
Være full av forventning
Han holdt pusten i spent forventning
Det som er forventet eller planlagt; forventet utvikling; utsikt
Dette går over all forventning
Hun har store forventninger til prosjektet
Forventningene våre ble ikke oppfylt
forvente
VERB
Av for-
vente, regne med, håpe
De forventet mye av ham
Jeg hadde ikke forventet noe annet av deg
Kritikerne kan ikke forvente seg så mye
Brukt som adjektiv
Budsjettene øker mer enn den forventede prisveksten
forventningsfull
ADJEKTIV
Full av forventning; spent
En forventningsfull stillhet
Han viste seg fram foran et forventingsfullt hjemmepublikum
Brukt som adverb
Han sperrer øynene forventningsfullt opp
nynorskordboka
forvent
ADJEKTIV
Av forvenne, sjå forvenje
bortskjemd, bortskjemt, kresen
Ein forvent tenåring
forventing, forventning
SUBSTANTIV
Det å vente spent på noko
Vere full av forventing
Han var sitrande av forventing
Det som er venta eller planlagd; forventa utvikling; utsikt
Dette går over all forventing
Produktet svarte ikkje til forventingane
Eg har store forventingar til deg
forvente
VERB
Av for-
vente rekne med; vone
Vi forventar mykje av deg
Dei forventa seg mange spørsmål
Brukt som adjektiv
Kva er den forventa levetida?
Ei forventa innsparing