wordify
bokmålsordboka
forurettet, foruretta
ADJEKTIV
fornærmet, fornærma
En forurettet mine
De forurettede partene
Brukt som substantiv
De forurettede har fått sin oppreisning
Brukt som adverb
Han spilte forurettet
forurette
VERB
Fra lavtysk; av for-
Gjøre urett mot, krenke
Anklagen foruretter dem
nynorskordboka
foruretta
ADJEKTIV
fornærma, krenka
Eit foruretta blikk
Den foruretta mannen
Brukt som substantiv:
Den foruretta vann saka
Brukt som adverb:
Ho sukka foruretta
forurette
VERB
Etter lågtysk; av for-
Gjere urett mot, krenkje, fornærme
Skuldinga forurettar meg