wordify
bokmålsordboka
forurette
VERB
Fra lavtysk; av for-
Gjøre urett mot, krenke
Anklagen foruretter dem
forurettet, foruretta
ADJEKTIV
fornærmet, fornærma
En forurettet mine
De forurettede partene
Brukt som substantiv
De forurettede har fått sin oppreisning
Brukt som adverb
Han spilte forurettet
nynorskordboka
forurette
VERB
Etter lågtysk; av for-
Gjere urett mot, krenkje, fornærme
Skuldinga forurettar meg