wordify
bokmålsordboka
forulykke
VERB
Fra tysk; av for-
Miste livet i ulykke; omkomme
Færre forulykker i skred
havarere
Tankeren forulykket
forulykket
ADJEKTIV
Som har blitt hardt skadet eller ødelagt; som er omkomme
Et forulykket skip
Den forulykkede basehopperen ble kjørt til sykehuset
Brukt som substantiv
Den forulykkede ble kjørt til legevakten
nynorskordboka
forulykke, forulukke
VERB
Frå tysk; av for-
Miste livet i ulykke; omkome
Færre forulykkar i trafikken
havarere
Flyet forulykka