wordify
bokmålsordboka
omkomme
VERB
Etter tysk
Miste livet på grunn av ytre omstendigheter; forulykke, dø; bli drept
Omkomme på sjøen
Tre personer omkom ved kollisjonen
omkommen
ADJEKTIV
hjelpeløs, hjelpelaus
Føle seg helt omkommen
nynorskordboka
omkome, omkomme
VERB
Etter tysk
Kome bort; miste livet; setje livet til
Omkome i ei ulykke
Omkome på sjøen
omkomen, omkommen
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av omkome
bortkomen; drepen, drukna
Reint opprådd; hjelpelaus, rådlaus
Bilen er i ustand så eg er reint omkomen