wordify
bokmålsordboka
forulempe
VERB
Fra tysk; av for-
sjenere; antaste, forgripe seg på
Bli forulempet av fulle folk
Jeg ville ikke forulempe henne
Han kjenner seg forulempet
nynorskordboka
forulempe
VERB
Frå tysk; av for-
sjenere; forgripe seg på; vere lei mot
Dei kjende seg forulempa
Det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann