wordify
bokmålsordboka
fortid
SUBSTANTIV
Av for-
Tid som er passert; tidligere periode, eldre tid
Levninger fra fortiden
Det hører fortiden til
Bryte med sin fortid
Leve i fortiden
Han har en tvilsom fortid
I språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum
fortidslevning
SUBSTANTIV
Noe som er gammeldags; anakronisme
Moskusen framstår som en lys levende fortidslevning
levning fra eldre tider
Fortidslevninger fra steinalderen
fortidsminne
SUBSTANTIV
Spor, gjenstand eller bygg etter eldre tiders liv og virke; fornminne, kulturminne
Et fortidsminne fra jernalderen
Området er rikt på fortidsminner
fortidsform
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for preteritumsform
nynorskordboka
fortid
SUBSTANTIV
Av for-
Tidsrom som er forbi; tidlegare tid, eldre tid
Fortid og notid
Hendingar i fortida
Dette høyrer fortida til
Han har ei tvilsam fortid
I språkvitskap, tidlegare: nemning for preteritum
Fortid av verbet
fortidsform
SUBSTANTIV
preteritumsform
fortidsfunn
SUBSTANTIV
Arkeologisk eller historisk funn frå fortida; fornfunn
Det er gjort fleire fortidsfunn på staden
fortidsleivning
SUBSTANTIV
Noko gammaldags; anakronisme
Han framstår som ei fortidsleivning
leivning frå eldre tider; fornleivning
Fortidsleivningar frå bronsealderen