bokmålsordboka
forta
VERB
Av for-
fortale
SUBSTANTIV
Av for- og tale
fortaler
SUBSTANTIV
Person som taler ens sak
fortann
SUBSTANTIV
Av for-
Tann foran i munnen
nynorskordboka
forta, fortake
VERB
Av for-
fortale
SUBSTANTIV
Av for- og tale
fortaum
SUBSTANTIV
Del av fiskesnøre som ongelen er festa til; forsynd
Fortaumen på snøret
fortaping
SUBSTANTIV
I religiøst mål: det å bli skild frå Gud for alltid; det å leve utan Gud; fordøming
Evig fortaping
Det å gå fortapt, gå til grunne; undergang
Forelskinga fører til fortaping