wordify
bokmålsordboka
forsørger
SUBSTANTIV
Person som forsørger en familie
Han er forsørger for hele familien
forsørgerfradrag
SUBSTANTIV
Fradrag i skatten for den som har forsørgelsesbyrde
forsørgertillegg
SUBSTANTIV
Godtgjøring til militære mannskaper med forsørgelsesbyrde
forsørge
VERB
Fra tysk; av for-; beslektet med forsorg
Forsyne med det en trenger for å leve; sørge for, underholde
Forsørge familien sin
Forsørge seg selv
Forsørge meg!
Brukt for å uttrykke overraskelse
Dette er forsørge meg det verste jeg har hørt!
nynorskordboka
forsørgjar, forsørgar, forsyrgjar
SUBSTANTIV
Person som forsørgje ein familie; forsytar
Ho er forsørgjaren i familien
forsørgjarfrådrag, forsyrgjarfrådrag, forsørgarfrådrag
SUBSTANTIV
forsytarfrådrag; frådrag i skatten for den som har forsørgingsbyrd
forsørgjartillegg, forsyrgjartillegg, forsørgartillegg
SUBSTANTIV
Lønstillegg til militært mannskap som har forsørgingsbyrd; forsytartillegg