wordify
bokmålsordboka
forstrekke
VERB
Fra tysk; av for-
Skade ved å strekke for langt
Forstrekke en muskel
Forstrekke seg
Ta på seg for mye
Han forstrakk seg i forsøket
forstrekke
VERB
Samme opprinnelse som forstrekke
yte
Forstrekke en med et lån
forstrekke seg
Ta på seg for mye
Han forstrakk seg i forsøket
Se: forstrekke
nynorskordboka
forstrekkje, forstrekke
VERB
Frå tysk; av for-
Strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Forstrekke armen
Forstrekkje seg
Ta på seg for mykje
Han forstrekte seg i forsøket
forstrekkje seg
Ta på seg for mykje
Han forstrekte seg i forsøket
Sjå: forstrekkje