wordify
bokmålsordboka
forstad
SUBSTANTIV
Fra tysk , opprinnelig ‘bydel foran bymuren’; av for- og stad
Bydel utenfor den egentlige byen; tettbebyggelse som ligger nær en storby; jamfør drabantby
Bo i en forstad til London
forstadium
SUBSTANTIV
Av for-
Forberedende eller tidlig stadium
Planene er bare på et forstadium
Et forstadium til kreft
forstadsbane
SUBSTANTIV
bane mellom forstad og by
forstadsbeboer, forstadsboer, forstadsbuer
SUBSTANTIV
Person som bor i en forstad
nynorskordboka
forstad
SUBSTANTIV
Frå tysk , opphavleg ‘bydel framfor bymuren’; av for- og stad
Bydel utanfor den eigenlege byen; tettstad ved storby; jamfør drabantby
Forstadene til London
førestadium, forstadium
SUBSTANTIV
Av for-
Førebuande eller tidleg stadium
Planane er enno berre på førestadiet
Eit førestadium til kreft
forstadsbane
SUBSTANTIV
bane mellom forstad og by
forstadskommune
SUBSTANTIV
Kommune nær ein større by