bokmålsordboka
forspill, forspell
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for-
Selvstendig innledning til et skuespill; instrumental innledning til opera; preludium
Operaen har et langt forspill
Noe som danner opptakten til senere begivenheter; innledning
Forspillet til krigen
Det erotiske forspillet
forspille
VERB
Fra lavtysk; av for- og spille
Sløse bort; ødelegge, øydelegge
Forspille sjansene sine
Forspille beviser
Brukt som adjektiv
Forspilte muligheter
Et forspilt liv
nynorskordboka
forspille
VERB
Frå lågtysk; av for- og spille
Sløse bort; øydeleggje, øydelegge
Forspille prov
Forspille eit godt høve
Brukt som adjektiv
Forspilte sjansar
Eit forspilt liv