wordify
bokmålsordboka
forskrekke
VERB
Fra lavtysk; av for- og skrekk
Gjøre noen redd; skremme
Forskrekke noen
La seg ryste og forskrekke
Brukt som adjektiv
Bli forskrekket over noe
Se forskrekket ut
forskrekkelse
SUBSTANTIV
Det å bli eller være forskrekket; noe som forskrekker en; bestyrtelse, sjokk, støkk
Få seg en forskrekkelse i livet
Til min forskrekkelse oppdaget jeg at toget hadde gått
Slippe med forskrekkelsen
forskrekkelig
ADJEKTIV
fryktelig, forferdelig
Det var et forskrekkelig vær
Et forskrekkelig rabalder
Brukt som adverb med forsterkende betydning; fryktelig
Korridoren var forskrekkelig lang
En forskrekkelig kjedelig bok
nynorskordboka
forskrekke
VERB
Frå l.ty.; av for- og skrekk
Gjere nokon redd; skremme, støkkje
Forskrekke nokon
La seg forskrekke
Brukt som adjektiv
Bli forskrekka over noko
Sjå forskrekka ut
forskrekkeleg
ADJEKTIV
skremmeleg, frykteleg, forferdeleg
Forskrekkeleg vêr
Eit forskrekkeleg rabalder
Brukt som adverb med forsterkande tyding; frykteleg
Det blødde noko forskrekkeleg
Ei forskrekkeleg keisam bok