bokmålsordboka
forskjønne
VERB
Av for- og skjønn
Gjøre vakrere
Den hatten forskjønner henne ikke akkurat
Brukt som adjektiv: som nedtoner realiteten
Forskjønnende omskrivning
Et forskjønnet språk
nynorskordboka
forskjønne
VERB
Gjere vakrare
Bunaden forskjønnar han verkeleg
Brukt som adjektiv: som tonar ned realiteten
Forskjønnande omskriving
Eit forskjønna språk