wordify
bokmålsordboka
forrette
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’; av for-
Utføre kirkelige gjøremål
Forrette en vielse
Forrette ved alteret
forrette sin nødtørft
Gjøre sitt fornødne; Se: nødtørft
nynorskordboka
forrette
VERB
Frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for-
Utføre kyrkjelege gjeremål
Forrette ved gudstenesta
Forrette ei gravferd