bokmålsordboka
forrest
ADJEKTIV
Fra lavtysk; superlativ av for; jamfør forre
Lengst fram; først
I forreste rekke
Den forreste vogna på toget
Brukt som adverb
Sitte forrest i bussen
Gå forrest i toget
forresten, for resten
ADVERB
Av for og rest; opprinnelig med betydning ‘hva det øvrige angår’
Brukt for å uttrykke tilføyelse eller innskytelse: dessuten, ved nærmere ettertanke, apropos
Det kan forresten være det samme
Forresten er det ikke min sak
Det var forresten en ting til jeg ville nevne
Har du forresten hørt det nye?
nynorskordboka
forresten, for resten
ADVERB
Av for og rest; opphavleg med tyding ‘når det gjeld resten’
Brukt for å uttrykkje eit tillegg eller innskot: innskott, ved nærmare ettertanke, dessutan
Eg kan ikkje, og forresten er det ikkje mi sak
Det kan forresten vere
Eg må visst forresten gå
Forresten, kjem du i kveld?