bokmålsordboka
fôrplante, forplante
SUBSTANTIV
Plante som blir dyrka til fôr
Innføre som fôrplante til Norge
forplante
VERB
Fra dansk; av plante
forplante seg
Formere seg
Bjørnen er klar for å forplante seg
Manetene forplanter seg med kjønnsceller
Spre seg
Lyden forplanter seg utover i rommet
Smerten forplanter seg gjennom kroppen
nynorskordboka
fôrplante, forplante
SUBSTANTIV
Plante som blir dyrka til fôr
Bruke noko som fôrplante
forplante
VERB
Frå dansk; av plante
forplante seg