wordify
bokmålsordboka
fornekter
SUBSTANTIV
Person som fornekter
fornekte
VERB
Av for-
Unnlate å gå med på eller erkjenne; ta avstand fra, nekte, avsi
Fornekte sin fortid
Fornekte det uunngåelige
Fornekte et faktum
Fornekte seg
Avvike fra sin normale atferd
Handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
Partiet fornekter seg ikke
Hun må fornekte seg selv
nynorskordboka
fornektar
SUBSTANTIV
Person som fornektar
fornekte
VERB
Av for-
La vere å gå med på eller sannkjenne; ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte
Fornekte fortida si
Fornekte det openberre
Fornekte eit faktum
Fornekte seg
Avvike frå si normale åtferd
Handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
Partiet fornektar seg ikkje
Han må fornekte seg sjølv