bokmålsordboka
fornekte
VERB
Av for-
Unnlate å gå med på eller erkjenne; ta avstand fra, nekte, avsi
Fornekte sin fortid
Fornekte det uunngåelige
Fornekte et faktum
Fornekte seg
Avvike fra sin normale atferd
Handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
Partiet fornekter seg ikke
Hun må fornekte seg selv
fornekter
SUBSTANTIV
Person som fornekter
fornektelse
SUBSTANTIV
Det å fornekte; villfarelse
Fornektelse av problemer
Leve i fornektelse
Fornektelse av sakens natur
fornekte seg
Avvike fra sin normale atferd; handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
Partiet fornekter seg ikke
Hun må fornekte seg selv
Se: fornekte
nynorskordboka
fornekte
VERB
Av for-
La vere å gå med på eller sannkjenne; ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte
Fornekte fortida si
Fornekte det openberre
Fornekte eit faktum
Fornekte seg
Avvike frå si normale åtferd
Handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
Partiet fornektar seg ikkje
Han må fornekte seg sjølv
fornekte seg
Avvike frå si normale åtferd; handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
Partiet fornektar seg ikkje
Han må fornekte seg sjølv
Sjå: fornekte