wordify
bokmålsordboka
formere
VERB
Fra latin; beslektet med form
Danne en viss form; ordne
Formere en kolonne
Refleksivt:
Avdelingen formerte seg
Fag. tilskjære bokpermer
formere
VERB
Fra lavtysk; av for- og mer
Få til å forplante seg
Planter som det er lett å formere
Formere seg
Gi opphav til ny generasjon; forplante seg
Planter og dyr formerer seg
Formere seg raskt
Bli større i antall eller mengde
Problemene formerer seg
formere seg
Gi opphav til ny generasjon; forplante seg
Planter og dyr formerer seg
Formere seg raskt
Bli større i antall eller mengde
Problemene formerer seg
former
SUBSTANTIV
Av form og forme
Person som former noe, særlig om fagarbeider på støperi
nynorskordboka
formar
SUBSTANTIV
Person som formar noko, særleg om fagarbeidar på støyperi