wordify
bokmålsordboka
former
SUBSTANTIV
Av form og forme
Person som former noe, særlig om fagarbeider på støperi
formering
SUBSTANTIV
Det å formere seg; forplantning
Kjønnet og ukjønnet formering
formere
VERB
Fra latin; beslektet med form
Danne en viss form; ordne
Formere en kolonne
Refleksivt:
Avdelingen formerte seg
Fag. tilskjære bokpermer
formere
VERB
Fra lavtysk; av for- og mer
Få til å forplante seg
Planter som det er lett å formere
Formere seg
Gi opphav til ny generasjon; forplante seg
Planter og dyr formerer seg
Formere seg raskt
Bli større i antall eller mengde
Problemene formerer seg
nynorskordboka
fôrmergkål, formergkål, fôrmergskål, formergskål
SUBSTANTIV
bladkål som blir dyrka og brukt til fôr