wordify
bokmålsordboka
formann
SUBSTANTIV
Norrønt formaðr
(valgt) leder
Være formann i en forening
Hun er valgt som ny formann
Som etterledd i ord som:
nestformann, styreformann, varaformann
Leder for et arbeidslag; bas
forgjenger
formannskap
SUBSTANTIV
Funksjonstid som formann
Et fireårig formannskap
Utvalg på en firedel av et kommunestyre som forbereder sakene for det og avgjør mindre saker
Byens formannskap skal behandle ombyggingen av kulturhuset
formannskapsmøte
SUBSTANTIV
Møte i formannskap
Neste formannskapsmøte skal holdes i oktober
formannskapssekretær
SUBSTANTIV
Administrativt ansatt person i kommune med ansvar for gjennomføring av politiske møter, avvikling av stortings- og kommunevalg, saksbehandling og lignende
nynorskordboka
formann
SUBSTANTIV
Norrønt formaðr
(vald) leiar
Formannen i nemnda
Lokallaget har fin kjønnsbalanse med kvinneleg formann og mannleg nestformann
Som etterledd i ord som:
nestformann, partiformann, styreformann
Sjef for arbeidslag; bas
forgjengar
formannskap
SUBSTANTIV
Tid, stilling eller verksemd som formann
Formannskapen hans i laget
formannskap
SUBSTANTIV
Utval på ein firedel av eit kommunestyre som førebur sakene for det og avgjer mindre saker
Velje nytt formannskap
formannskapsmedlem
SUBSTANTIV
Medlem av formannskap